Jarrah jernbanesviller kreosotfrie jarrah hardwood tresviller australske jernbanesviller

Jernbanesviller fri for kreosot!

Jernbanesviller har fått sin renessanse!

Kreosotfrie Jernbanesviller i virke Jarrah kan benyttes til støttemur, hagemur, trapper, kantstein, terrasser, som takbjelker, eller hvorfor ikke lage et bord? 

Funfact! "Tresorten Eucalyptus Marginata tilhører Eucalyptus familien og kommer fra den vestre delen av Australia. Aboriginalene kaller treet for Jarrah." Tresorten har en naturlig impregnering, derfor egner Jarrah seg svært godt til bruk utendørs.

Gammelt gjenbrukt trevirke, som virkelig har opplevd historien gir et unikt preg på ditt utemiljø

Jarrah treet kan bli opptil 40 meter høyt, med en stamme på 3 meter i omkrets. Jarrah benyttes mye til utendørs møbler, gulvbelegg og her som sviller til terrasse og trapp. Våre Jernbanesviller i trevirke Jarrah, har ingen tegn til råte, men hver sville er unik og preget av 100 år med den Britiske jernbanens historie.

Vær varsom, du kan bli lurt.

Norske jernbanesviller, inneholder det kreftfremkallende stoffet Kreosot. Kreosot-impregnert trevirke, er ikke tillat å bruke i hagearealer, eller der det kan komme i kontakt med hud eller næringsmidler. Enkelte utsalgssteder, reklamerer med at kreosotet i svillene over tid blir borte, og at gamle jernbanesviller trygt kan benyttes. Dette medfører ikke riktighet, og feil bruk, kan medføre alvorlig helsefare for bruker.

Også importerte tresviller kan inneholde kreosot. Tyske jernbanesviller av Eik, er som regel impregnert med kreosot. All bruk av kreosotimpregnert trevirke, er forbundet med strenge restriksjoner. Jernbaneverket, stoppet all formidling av jernbanesviller og annet trevirke som er impregnert, eller behandlet med kreosot i 2016.

Kreosot er ikke å leke med.

"Bruk av gamle jernbanesviller, telefonstolper og annet trevirke som er impregnert med kreosot, er forbudt på steder der det kreftfremkallende stoffet lett kan komme i kontakt med huden. Likevel finnes fortsatt slikt trevirke på lekeplasser, i hager og i parker."

Hva er Kreosot?

Kilde: Miljødirektoratet.

1. Hva er kreosot og kreosotbehandlete materialer?

Kreosot er en blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer som har høyt innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), også kalt tjærestoffer. Kreosot har blitt brukt til impregnering av trevirke, for å forhindre råte, siden slutten av 1800-tallet. Kreosotbehandlet trevirke har først og fremst blitt brukt i utendørskonstruksjoner (jernbanesviller, stolper for tele og elektrisitet, broer, og lignende) eller til utvendige materialer, slik som tretak på bygninger, terrasser og brygger.

Kreosotimpregnert tre vil de første bruksårene svette ut kreosotolje, noe som helst skjer på solrike dager. Når kreosotbehandlet tre utsettes for vær og vind skjer det også en viss avdamping og utvasking av kreosot slik at trevirket etter hvert blir grått. Etter 10 til 30 år skjer det lite utsvetting/avdamping av kreosot fra materialene.

2. Er kreosot og kreosotbehandlet trevirke farlig?

Kreosot inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige. Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og stoffer som er sterkt irriterende for huden. Undersøkelser har vist at personer som har blitt utsatt for kreosot gjennom jobben oftere fikk hudkreft enn andre. Videre er noen av stoffene i kreosot sterkt fettløselige og vanskelig nedbrytbare og kan derfor hope seg opp i næringskjeden.

Når trematerialer behandlet med kreosot blir utsatt for sol, vil noe kreosot "svette ut" av treverket. Dette vil skje i mange år etter at treet er behandlet (10–30 år). Det er derfor oftest på varme soldager man risikerer å komme i kontakt med kreosot. Når huden blir utsatt for både kreosot og sollys kan dette også føre til kraftig eksem, særlig om huden blir utsatt for dette over lang tid eller mange ganger.

3. Hvilket regelverk gjelder for bruk av kreosot og kreosotbehandlet trevirke?

For privatpersoner er det REACH forskriften, vedlegg XVII, pkt. 31 som regulerer bruken av kreosot og kreosotbehandlede materialer. Når det gjelder avfallshåndtering, er kreosot og kreosotbehandlede materialer å anse som farlig avfall og må derfor behandles slik i henhold til avfallsforskriften.

Reguleringene kan i korte trekk beskrives som følgende: 

  • All privat bruk av stoffet kreosot er forbudt.
  • Trevirke impregnert med kreosot etter 31. desember 2002 kan kun brukes av profesjonelle, og da til yrkesmessig og industriell bruk, f.eks. ved jernbaner, til transport av elektrisk kraft osv. Trevirke impregnert før 31. desember 2002 kan brukes av privatpersoner forutsatt at det:
    • ikke brukes inne i bygninger
    • ikke brukes i leker og på lekeplasser
    • ikke brukes i parker og hager og utendørs rekreasjons- og fritidsanlegg der det er en risiko for hyppig hudkontakt
    • ikke brukes i produksjon av utemøbler
    • ikke brukes til produksjon, behandling og etterbehandling av beholdere til dyrkningsformål eller som kan komme i kontakt med mat eller fôrvarer.
  • Trevirke som er behandlet med kreosot og som ikke lenger skal brukes, skal leveres som farlig avfall.

Profesjonelle brukere vil fortsatt kunne bruke kreosot, men innen mai 2015 skal alle kreosotprodukter som benyttes til industriell eller profesjonell treimpregnering i Norge ha godkjenning som beskrevet i biocidforskriften.

4. Hvordan kan jeg vite om det er kreosotholdig trevirke eller ikke?

Kreosotimpregnert trevirke er svart eller brunt de første årene og har en spesiell lukt av tjære som gjør at det er lett å finne ut om materialet er behandlet med kreosot eller ikke. Lukten og brunfargen avtar med tiden, avhengig av hvor mye treet har vært utsatt for vær og vind (10–30 år). Trevirket vil etter hvert bli grått og det kan da være vanskelig å si om trevirket er behandlet med kreosot eller noe annet.

5. Kan jeg gå på, leke på, ligge på det kreosotimpregnerte trevirket?

Du bør unngå direkte hudkontakt med kreosotimpregnert trevirke. Dersom man unngår direkte hudkontakt, er det ikke farlig å gå på, leke på eller ligge på det kreosotimpregnerte trevirket. Det er allikevel viktig å huske at barn gjennom lek som regel vil ha lettere for å få direkte hudkontakt med trevirket enn voksne. På varme sommerdager når man bruker lite klær er det spesielt lett å få kreosot på huden siden varmen også gjør at kreosotoljen kan "svette ut" av trevirket.

Det er ikke lov å bruke kreosotbehandlet trevirke på lekeplasser, barnehager, skoler og andre steder der man kan regne med at det vil være fare for hyppig hudkontakt (se også svaret på spørsmålet over om hvilket regelverk som gjelder for kreosot).

6. Er det farlig å puste inn eller kjenne lukten av kreosot?

Kreosot er en blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer og har høyt innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), tjærestoffer. Noen PAH-er er flyktige (damper av lett og bidrar til lukten av kreosot), mens andre ikke er flyktige og pustes i liten grad inn. Vi vet at en del av de mindre flyktige PAH-ene i kreosot er kreftfremkallende. Når det gjelder kreft, er det hudkontakt man er bekymret for. Dyreforsøk viser at kreosot er kreftfremkallende og befolkningsstudier tyder på at arbeidere som ble utsatt for kreosot, har økt hyppighet av hudkreft. Med hensyn til å puste inn eller kjenne lukten av kreosot er det ingen studier som tyder på at det er kreftfremkallende.

De kreosotstoffene man kan puste inn kan imidlertid virke irriterende for luftveiene og kan dermed gi ubehag, særlig for de som har astma eller andre luftveisplager. I tillegg er det mange som misliker eller synes lukten av kreosot er veldig intens. Du bør derfor vurdere nøye om kreosotlukten kan bli et problem for deg selv eller naboer før du tar i bruk gammelt kreosotimpregnert materiale.

7. Kan jeg spise grønnsaker fra hagen hvor det er kreosotimpregnerte materialer?

Det er ikke lov å bruke kreosotbehandlet materiale i beholdere hvor man dyrker mat eller fôr, eller til oppbevaring av mat og fôr.

Kreosoten fra impregnert trevirke som er satt ned i jord vil til en viss grad smitte over til jorda. Men hvor mye som går ut i jorda og hvor langt fra trevirket man kan finne spor av kreosot er helt avhengig av hvor gammelt trevirket er og hva slags type jord det ligger i. Studier har vist at det er særlig det første året etter behandling av trevirket at kreosoten overføres til jorda. Etter det første året, hvor mye av kreosoten damper av og vaskes vekk, er det mye mindre som lekker ut. Når kreosoten først er vasket ut i jorda, blir den liggende der lenge, men det er lite opptak av kreosotstoffer i planter.

8. Kreosotmaterialer i nærheten av drikkevann – er dette farlig eller ulovlig?

Kreosotbehandlet materiale skal ikke plasseres så nær en drikkevannskilde at det medfører en overskridelse av grenseverdiene for tjærestoffer i drikkevann som man finner i drikkevannsforskriften (benzo(a)pyren og PAH). Nyoppsatt kreosotimpregnert virke kan avgi lukt i mange år, og regnvannet kan de første årene få regnbueskimmer, misfarge og smak. Hvis kreosotholdig regnvann renner ned i en brønn kan det sette smak på brønnvannet.

Det har vært tilfeller av forurensning av grunnvann på grunn av kreosot. Kilden til forurensningen har da gjerne vært gamle impregneringsanlegg, lagringsplasser for kreosotbehandlet trevirke eller steder der det har vært store utslipp av kreosot.

9. Er det farlig at naboen har kreosotbehandlet materiale i hagen sin – smitter det over i min hage?

Kreosot vil i svært liten grad smitte over fra en nabotomt gjennom jorda. Helt nyimpregnert materiale vil riktignok gi en del tjærestoffer i jorda i nærheten av trevirket de første årene etter impregnering.  Privatpersoner har bare lov til å bruke trevirke som ble impregnert før 31. desember 2002. Mesteparten av den lettløselige kreosoten vil være vasket vekk i såpass gammelt trevirke og vil gi lite overførsel til jord.

Det som imidlertid kan være til sjenanse er kreosotlukt. Kreosot avgir en lukt som er svært karakteristisk og som man kjenner mange år etter impregnering. Det blir ekstra mye lukt dersom den siden av trematerialet som før har ligget ned på bakken (som ikke har vært utsatt for vær og vind) legges synlig. Lukten er ikke farlig, men kan likevel være plagsom.

10. Kan jeg bruke gamle sviller som trappetrinn/støttemur i en hage?

Bruk av gamle sviller er forbudt hvis det er risiko for hyppig hudkontakt. Miljødirektoratet mener at dette er tilfellet hvis muren kan sittes på. Det gjelder selv om det er i en privat hage og det ikke er noen barn som for øyeblikket bor på eiendommen. Et vanlig tiltak for å unngå hudkontakt er å dekke i alle fall toppen av muren med vanlige trebord. Det er ikke nok å male over svillene fordi eventuell kreosot som svetter ut vil trenge gjennom malingen.

Gamle sviller kan også avgi lukt når den gamle undersiden legges opp og utsettes for vær og vind. Det er ikke skadelig, men kan være til stor sjenanse eller irritasjon for naboer.

11. Holder det å male over gamle sviller for å hindre hudkontakt?

Nei, maling er ingen god beskyttelse mot kreosot. På varme sommerdager vil kreosot svette ut av trevirket og kreosoten vil da kunne trenge gjennom malingen.

12. Jeg skal kjøpe hus hvor det er brukt gamle sviller bak panelet, er dette farlig?

Når svillene er tildekket med inner- og ytterpanel, er det antakelig ingen fare for hudkontakt.

Men siden den er så godt tildekket vil det også ta mye lenger tid før kreosoten avdamper. Hvor mye kreosot som er igjen i svillene vil være avhengig av hvor gamle de var og hvor mye de var blitt utsatt for vær og vind før de ble brukt i huset. Hvis svillene var helt nyimpregnerte da de ble tildekket av panel, må du forvente at avdampingen av kreosot skjer svært langsomt. Ombygging eller modernisering av et hus med kreosot i veggene vil kunne føre til økt avdamping. Kreosotlukt er i denne sammenhengen et problem for mange. Vær oppmerksom på at det kan være opplysningsplikt om kreosot i huset ved salg.

13. Huset mitt er bygget med gamle sviller. Er det sannsynlig at farlige stoffer har gått i bakken? Og bør det gjøres noe med det hvis vi river og bygger nytt hus?

Kreosotforurensning i jord er spesielt en problemstilling på tidligere impregneringsverk, der det er blitt brukt mye kreosot over lang tid. Det er naturlig nok mye mindre fare for forurensning av jorda der det bare har stått trevirke i jorda som er behandlet med kreosot. Kreosot vil "svette ut" av trevirke de første årene etter behandling, men etter 10–30 år (avhengig av hvor mye trevirket er utsatt for vær og vind) regner man med at det er lite som svetter ut. Delene av trevirket som er i jorda vil ha en langsommere utsvetting av kreosot og mesteparten av kreosoten vil forbli i trevirket, men det vil sannsynligvis være noe PAH i øvre jordlag der svillene har ligget på bakken.

Ved bygge- og gravearbeider, som ved bygging av hus, hvor det er mistanke om forurenset grunn, skal det utføres undersøkelser av jorda for å få klarlagt omfanget av eventuell forurensning (jf. forurensningsforskriften kapittel 2). Her er det kommunen som er myndighet. Du finner mer informasjon om dette på Miljødirektoratet sine nettsider om forurenset grunn.

14. Er det mulig å måle kreosot i innemiljøet i et hus for å finne ut om det er skadelig å bo der?

Kreosot består av en blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer og har høyt innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), tjærestoffer. Kreosot kan måles/kartlegges ved å analysere på noen av disse PAH-forbindelsene. Slik kartlegging og vurdering kan utføres av ulike konsulentfirma, men dette kan være kostbart. Det er heller ikke sikkert at slike målinger vil gi noen klare svar. Kreosotmateriale bør ikke ligge åpent med mulighet for hudkontakt. Flyktige forbindelser fra kreosot kan virke irriterende på slimhinner og ha lukt. Dersom du føler irritasjon i luftveier eller er plaget av lukten vil vi anbefale å fjerne materialene.

15. Hvordan kan jeg kvitte meg med kreosotholdige materialer? Kan jeg brenne materialer som er behandlet med kreosot?

Treverk som er behandlet med kreosot og som ikke lenger skal brukes, må leveres som farlig avfall. Informasjon om hvor du kan levere farlig avfall kan du få fra din kommune.

Brenning av kreosotbehandlet trevirke skal kun gjøres på godkjente anlegg. Brenning gir store mengder svart røyk som inneholder helseskadelige gasser. Det må kun brennes i anlegg som har røykgassrensing og tillatelse til brenning av slikt avfall. Det er kun rent og ubehandlet trevirke som kan brennes i private ovner.