Bradstone sville 60x25x4cm.

Aaltvedt® Heller
Spar 25,-
250,-
225,-

Bradstone sville 60x25x4cm.

  • Bradstone Logsleeper selges på hel pall 26 stk.
  • 3,9m2. på pallen.
  • Pallevekt 338kg. 

Bradstone Tresviller eller Log sleeper som den faktisk heter, gir et fantastisk uttrykk på uteplassen. Langt mer holdbare enn de opprinnelige tresvillene, og så klart helt uten miljøgifter. Bradstone Svillene er svært anvendelige og kan brukes som underlag på sitteplassen eller som kantstein. 

FAQ Belegning

Kan jeg bruke mosefjerner på betongprodukter?

Vær varsom ved bruk av mosefjerner, mange av produktene i markedet inneholder jern og vil medføre rust på belegget. Alge- og mosefjerner uten jern vil fungere.  

Belegningsstein: Er belegningsstein med 5cm. tykkelse kjøresterk?

Jo tynnere belegningssteinen er, jo mer kreves av underlaget. Selve steinen tåler å bli kjørt på, den vil ikke knekke, men steinen kan vri seg opp fra underlaget.

Det er svært viktig å gjøre en skikkelig jobb med grunnarbeidet ved legging av Rådhus eller Torg Struktur i 5cm. format.

Det er også viktig å fuge skikkelig og helst bruke vibroplate før overflødig sand er børstet bort, på den måten blir fugesanden ristet og komprimert godt i fugene. Dette fører til et mer stabilt dekke.

Med andre ord går det fint å kjøre på Rådhus 5 cm, med den forutsetning at forarbeidet er gjort skikkelig. På større og tyngre belastede arealer anbefaler vi belegningsstein med 6cm. tykkelse.

Hvordan går jeg frem når jeg skal legge belegningsstein?

Ved legging av steinene må fugebredden være 2-5 mm. Dette eliminerer betongkontakt mellom steinene. Belegningsstein fra Aaltvedt® er produsert med innbygget fugeknast så du enkelt får korrekt fugeavstand.

Legger du belegningsstein med korrekt fuge, vil risikoen for kantavskallinger være fjernet ved at belegningen kan oppta små bevegelser uten å berøre hverandre. Det vil også være lettere å holde linjene. 

Før fugene fylles må man kontrollere om fugeskjøtene fremstår tilfredsstillende. Ved å spenne ut en snor gjør man det lettere å opprettholde rette linjer.

Etter leggingen skal det kontrolleres at overflaten har riktig fall for fjerning av vann, og om lengdeprofilen svarer til den prosjekterte. Steinene skal legges med 10 – 15 mm overhøyde, dersom belegningen etter komprimeringen skal ha en overhøyde på 5 – 10 mm ved kumlokk og lignende.

Ujevnheter blir målt ved nedstikk fra et 3 meter langt rettholdt som ligger i lengderetning mellom to understøttingspunkter. Overflaten må maksimalt være 10 mm. Det måles i lengderetningen mellom 2 understøttingspunkter.

Fordi settelagets tykkelse er begrenset, bør overflaten av bærelaget også oppfylle dette kravet, da det ikke er mulig å utligne større ujevnheter.

Hvis overflaten av bærelaget ikke oppfyller dette kravet, skal bærelaget endres. Det må ikke benyttes tykkere settelag.

Leggingen av belegningsstein kan foregå med håndlegging eller maskinlegging/manuelt betjent leggeutstyr.

Hva er viktig å tenke på ved tilpasning av steinene?

Lag en plan over hvordan leggearbeidet skal utføres, blant annet for å minske behovet for å tilpasse belegningsstein og dermed høyne det estetiske inntrykket.

Avstanden mellom kantsteinene på en vei bør tilsvare et helt antall stein.

I tillegg til at tilpassingsarbeidet minimeres, høynes det estetiske inntrykket også når belegningen ikke skjemmes av for mange tilpassede steiner.

Der det er nødvendig å bruke tilpassede steiner, skal disse være større enn 30 % av en hel stein. Tilpassede steiner mot jord skal være minimum 50 % av en hel stein.

Man bør unngå å spisse tilpassede steiner. For å kunne oppfylle disse kravene kan det være nødvendig å forandre leggemønsteret i nærheten av tilslutninger eller kanter.

Hvordan legger jeg belegningsstein i svinger?

I sterkt trafikkerte svinger skal man være oppmerksom på at det kan oppstå store horisontale krefter fra tunge kjøretøyer. Det er derfor viktig at steinene her har en god låsevirkning. 

Hvilke krav settes det til fugesanden?

Fugesanden må være av sterkt materiale for å tåle de belastninger den blir utsatt for. For fugebredde fra 2 til 5 mm brukes tørket natursand 0 til 2 mm.

For bredere fuger brukes normalt knust materiale 0 til 4 mm. Det er viktig at det skjer en kraftoverføring mellom steinene slik at belastningen fordeles mest mulig.

Hvordan skal fugene fylles?

Fugesand feies ned i fugene, og steinene feies helt rene før første vibrering. Ved vibrering med platevibrator vibreres steinene på plass slik at man får en slett flate.

Ved vibreringen presses litt sand fra settelaget opp i fugene og låser steinen

Avhengig av sandtype og vibrering fylles fugene 5-20 mm nedenfra og opp ved vibreringen. Det frarådes derfor å bruke geotekstiler under belegningssteinene.

Det er ofte nødvendig å fylle sand i fugene i flere omganger. I fuktig vær kan det være nødvendig å vanne ned fugematerialet. Men det skal gjøres med så små mengder vann som mulig for å unngå oppbløting av bærelaget.

 

Hva er et settelag?

Settelaget er underlag for belegningssteinene og har flere formål.

Det primære formålet er å utjevne mindre ujevnheter som alltid vil være tilstede på bærelagets overflate. Utover dette skal det utlikne små variasjoner i tykkelsen (normalt + 2,5 mm) som steinene har, og virke som et trykkfordelende lag mellom belegningsstein og bærelag.

Hvor tykt skal settelaget være?

Settelaget skal være 30 mm +/- 10 mm. Minste tykkelsen på 20 mm er nødvendig for å kunne utlikne de små ujevnhetene som er i bærelaget og i de høydeforskjeller som kan være på steinene.

Maksimal tykkelsen på 40 mm er nødvendig for å minimere spordannelse. Forsøk viser at spordannelse økes vesentlig når tykkelsen på settelaget økes. Denne spordannelsen kan derfor reduseres ved å bruke et forholdsvis tynt settelag.

Jevnhet

Jevnhetskravet til overflaten på belegningssteinen er 10 mm målt fra en 3 m rett linjal.

Fordi settelagets tykkelse er begrenset, bør overflaten av bærelaget også oppfylle dette kravet hvis det skal forandres på bærelaget.

Det må ikke brukes tykkere settelag. Det er viktig å unngå store variasjoner i tykkelsen på settelaget. Dette skyldes at det i dette laget kan oppstå en del deformasjoner og store variasjoner i tykkelsen som gir vesentlige ujevnheter/fordypninger.

Hvilken fraksjon og sammensetning skal settelaget være?

På områder med liten trafikk benyttes normalt sortering 04-08mm. knust stein eller knust grus som settelag, med så lite finstoff som mulig.

Med finstoff menes her kornstørrelse mindre enn 0,063 mm, og med lite finstoff menes mindre enn 6% under 0.063 mm. Sortering 0-11 mm er en anbefalt masse for bruk til settelag på områder som vil bli utsatt for tyngre belastninger. Man kan også benytte knust grus eller knust stein/fjell.

Funksjonskravet til settelaget er imidlertid at det må være drenerende.

Skal settelaget komprimeres?

Når settelaget er lagt ut, skal det foretas en lett komprimering. Komprimeringen skal være forsiktig, fordi det senere skal være mulig å ta av og vibrere stein og heller litt ned. Ved avtagningen løsner laget noe.

Hva bør jeg tenke på ved leggemønster?

Belegningssteinens tykkelse og form har innvirkning på stabiliteten og levetiden på belegningen. Den skal velges ut fra den forventede belastningen på underlaget.

Den minste anbefalte steintykkelse avhenger av trafikkbelastningen. Forventes det store horisontale belastninger, for eksempel fra bremsing og akselerasjon av store lastebiler og busser (bussholdeplasser, veikryss, snuplasser og lignende), bør det brukes låsende stein. Steinene legges i fiskebeinsmønster hvis formen tillater dette.

Hva er en fuge og hvilken funksjon har den?

En fuge skal tette, overføre krefter, sikre mot punktbelastninger/betongkontakt og oppta formvariasjoner. En korrekt konstruert fuge vil kunne overføre 1/3-1/2 av den belastningen som påvirker selve steinen.

Korrekt utførte fuger mellom belegningsstein og heller har en viktig betydning for betongbelegningens unike evne til å ta opp store trafikkbelastninger.

En utilstrekkelig fugekonstruksjon eller dårlig vedlikehold kan forårsake store belastninger som gir skjemmende og ødeleggende kantavskalninger, samt forholdsvis store setninger og hjulspor.

Betongbelegningens normalt lange levetid kan dermed reduseres vesentlig. I belegningens første leveår er det viktig å se etter at fugene er fylte. På steder der det benyttes kraftige feie- og sugemaskiner, eller der belegningen trafikkeres av fly, er det viktig å kontrollere fugene.

Hva er fugeknaster og hvilken funksjon har disse?

Aaltvedt belegningsstein og heller støpes med fugeknaster som er ca. 1,5 mm høye. Disse er utviklet for at du enkelt skal oppnå korrekt fugeavstand på dekket.

Er ikke fugen bare er til pynt? hvilken funksjon har den?

En korrekt utført fuge sikrer at deler av belastningen på en belegningsstein overføres til de omkringliggende steinene. Denne lastoverføringen er medvirkende til at plasser og veier med belegningsstein kan oppta store trafikk- og punktbelastninger.

Målinger har vist at trykket på avretningslaget under en belastet stein bare er 1/2 - 2/3 av den lasten som hviler på selve steinen. Dette forutsetter en korrekt utført fuge hvor det ikke er betongkontakt.

Tette belegningen 

Regnvann kan passere ned gjennom fuger som ikke er fylt med et egnet fugemateriale. Det kan gi følgende problemer.

  • Hvis bærelaget bløtes opp mister det en del av sin bæreevne, og det er dermed risiko for setninger i belegningen. 
  • Hvis avrettings- og bærelaget er mettet av vann kan trafikken forårsake at det pumpes sand opp av fugene. Dette gir setninger på sikt. 
  • Når mye vann trenger ned i befestelsen, økes risikoen for at det dannes is og dermed frosthevinger.

Rett etter fugefyllingen vil ikke fugen være helt vanntett. Organiske og uorganiske forvitringsprodukter, gummistøv, oljerester osv. vil med tiden fylle ut alle hulrom i fugematerialet og øke tettheten i fugen. Dette kan kalles en ”naturlig forsegling”.

På trafikkbelastede belegninger vil vibrasjonene fra trafikken og lastoverføringen gjennom fugematerialet bety at fugematerialet komprimeres og oppnår stor tetthet i løpet av kort tid.

Forskjellige målinger viser at det er stor forskjell på hvor tette fugene er. Tettheten avhenger blant annet av fugemateriale, alder, vedlikehold og bruk av befestelse.

De vannmengder som trenger ned i riktig utførte fuger på belegninger med riktig fall er svært små, og erfaringer viser at det ikke gir anledning til problemer.

En leirholdig fugesand gir stor tetthet, men er ikke så heldig å bruke på spesielt lyse betongbelegninger, fordi leiren da kan smitte av. Leiren trenger ned i betongens porer og er vanskelig å fjerne.

Det skyldes blant annet at karbonatiseringen i betongen binder leiren fast. Avsmittingene er synlige på lyse og fargede belegninger. Dessuten kan et stort leireinnhold medføre en forminsket kraftoverføring i fugen.

Steinmel inneholder som regel finstoff, og brukes av og til som fugemateriale ved belegningsarbeider. Dette er lett å feie ned i fugene. Det anbefales å sikre at steinmelet har en jevn kornfordeling.

Videre kan kornenes kantete form medvirke til at materialet ikke komprimeres eller pakkes tilstrekkelig godt. Langtidserfaringer med steinmel som fugemateriale er begrenset.

Det kan være lurt å forsegle fugen med et bundet fugemateriale på plasser og veier der kraftige feie- og sugemaskiner eller fly opererer. Dette kan også gjøres der man ønsker en fullstendig tett belegning.

Det finnes forskjellige former for bundne fugematerialer som for eksempel kalkmørtel, voksholdig sand, polymerholdig sand, sementbundet sand og lignende. Disse gir en stor tetthet og sammenheng i fugematerialet.

Felles for disse er at de er forholdsvis stive i motsetning til avrettingslag, bærelag og underbunn som normalt er elastiske. Resultatet er ofte at fugematerialet med tiden krakelerer når det benyttes på arealer med tung trafikk.

Bruken må derfor frarådes på slike steder. En økt holdbarhet på slike fuger oppnås hvis avrettings- og bærelag også er forholdsvis stive (for eksempel sementbundne).

Sikre mønsteret 

Fylte fuger holder belegningen på plass. Hvis fugene ikke er fylte, er belegningen sårbar overfor horisontale forskyvninger. Det kan hovedsakelig forekomme på steder der kjøretøy bremser opp, akselererer eller snur.

Manglende eller ødelagt fugemateriale kan forårsake at bremsende, akselererende og svingende trafikk gir vannrette forskyvninger i belegningen og kantavskalninger.

Ta opp formvariasjoner 

Ved legging av granittbrostein skal det på grunn av steinens store formvariasjon arbeides med fuger på opp til 15 mm. Fugene oppstår stort sett helt automatisk ved leggingen. Belegningsstein og heller har presise mål, og fugebredden kan derfor reduseres til 2-5 mm. Denne fugebredden, er blant annet nødvendig for å kompensere for de små variasjonene som oppstår i steinenes form under fremstillingen.

Hvilken funksjon har kantsikringen?(Kantstein)

Kantsikring er en forutsetning for at dekker med belegningsstein skal ha en lang levetid. Kantsikringens oppgave er å holde sammen underlaget, slik at trafikken ikke dytter steinene fra hverandre, og underlagets bæreevne blir redusert.

En korrekt kantsikring virker slik at steinene ikke sklir ut og bæreevnen bevares. Hvis dekket grenser til en bygning eller lignende skal det ikke gjøres noe ekstra kantsikring. Hvis dette ikke er tilfelle kan kantsikringen for eksempel bestå av en betongkantstein som settes i jordfuktig betong, eller det kan støpes en kant i betong.

Selv om dekket avsluttes med en spesiell kantstein som går inn i den øvrige dekket, er det likevel nødvendig å lage en kantsikring.

Må jeg tenke på hvor overflatevannet ender opp?

Av hensyn til både de kjørende og de gåendes sikkerhet og komfort, er det nødvendig å etablere et tilstrekkelig stort fall på veien eller plassen, som skal gi en effektiv fjerning av vann fra overflaten. Hvis vannet blir liggende, innebærer dette en risiko for vannplaning og glatte/isete områder på vinteren.

Det bør brukes et tverrfall på 20 ‰ for fortau og 25 ‰ for veier. På plasser skal det forsøkes å nå et fall på 20 ‰. Dette er vanligvis nok til at det ikke samles vann på overflaten, også hvis det oppstår fordypninger og spordannelse.

Det beste resultatet på plasser er når det velges linjefjerning av vannet i stedet for punktfjerning. Punktfjerning gjør det vanskelig å utføre de forskjellige lagene riktig, og kjørekomforten påvirkes kraftig av skarpe knekk ved delelinjer.

Vanligvis er det 2 muligheter for å fjerne vann fra plasser: Linjefjerning og punktfjerning. Linjefjerning gir ofte det beste resultatet.

Videre skal selve veien dreneres. Dette oppnås vanligvis ved å anlegge veggrøftene med en dybde som er minst 0,3 m lavere enn overflatekanten, eller ved å legge rør i rabattområdet langs begge veikanter. Dessuten skal overflaten ha et fall på 25 – 40 ‰. Avhengig av blant annet bunnens permeabilitet kan det også være nødvendig å legge et bunnsikringslag nederst i veiunderlaget.

Dette vil drenere de overliggende lagene og virke kapillaritetsbrytende, slik at det ikke trenger vann opp i bærelaget fra bunnen. I tettbebyggelse kan det vanligvis unnlates å legge rør – dette skyldes blant annet at overflaten er veldig tett.

Det er viktig å unngå at et bærelag blir mettet av vann. Hvis så skjer, reduseres lagets bæreevne vesentlig med setninger og spordannelse. Riktig fuging og vedlikehold av fugene er en forutsetning for tilstrekkelig tetthet i belegningssteinslaget. En stor del av de skadene som oppstår på veier, skyldes vann i underlaget. Ofte på grunn av galt fugemateriale eller ikke fylte fuger.

Hvordan kan jeg fjerne kalkutslag?

Kalkutslag kan forekomme på nye betongdekker og består av kalsiumkarbonat, som dannes av kalsiumhydroksid og kulldioksid ved tilstedeværelse av vann. Vann i form av regn, kondensvann eller dugg trenger inn i betongens porer og oppløser kalken delvis. Oppløsningen går opp til betongens overflate der vannet fordamper og etterlater seg et hvitt tungtoppløselig kalkslør.

Fordi betongens og dermed kalkandelens sammensetning har visse variasjoner, og værforholdene også endrer seg (regn, snø, vind, kulde, varme), opptrer fenomenet med vekslende styrke. Kalken nedbrytes langsomt fra betongens overflate og vaskes vekk av regn og andre værpåvirkninger i løpet av 1-2 år. Når utslagene er forsvunnet, kan eller vil denne effekten som regel ikke oppstå på nytt. Derfor er det ikke nødvendig å skifte ut steinene eller ta andre forholdsregler mot utslag.

Kalkutslag skader ikke betongen på noen måte, men er en naturlig prosess i betongens herdeforløp. Vil man ikke vente 1-2 år på at regn fjerner utslagene kan det hjelpe å feie belegningen noen ganger med grov sand. I vanskelige tilfeller kan man børste overflaten med en 10 prosent saltsyreoppløsning.

Husk grundig etterskylling med vann. Hvis saltsyre brukes kan steinoverflaten bli noe mer ru og fargen kan forandre seg litt. Noen produsenter foreskriver også andre midler, kontakt leverandøren for nærmere informasjon.

Kan jeg bruke salt for å fjerne is på dekket?

Salting kan ha en nedbrytende virkning på betongen og miljøet. Snøbelagte betongdekker bør feies rene og gruses.

Eventuell is fjernes ved salting. Ved korrekt dosering av saltmengden vil saltingen selv gjennom mange vintre ha ubetydelig innflytelse på levetiden på dekket.

Bruk alltid natriumklorid (NaCl), "kjøkkensalt". Ved spredning av en saltoppløsning (1 del salt oppløst i 4 deler vann) med egnet doseringsutstyr kan man komme ned på meget lave doseringsmengder av salt: 2,5 - 4,5 gram tørrstoff pr m2 mot is og frost.

En kg salt rekker da til ca 300 m fortau. Minimering av saltforbruket krever innsikt i de forskjellige spredningsmetodene.

Private husstander og mindre firmaer som sprer selv, kan begrense forbruket ved å bruke en væskeoppløsning og for eksempel en vannkanne med spreder.

Anbefalt forbruk er 14-12 gram tørrstoff pr m2. Dette er en mye mindre mengde enn når man sprer håndfuller av salt ut på belegningen.

Kan jeg bruke Vibroplate oppå steinen etter at den er lagt?

Ja det både kan og skal du gjøre. Når du kjører over med Platevibrator, også kalt Hoppetusse, blir fugesanden ristet og komprimert godt ned i fugene. Settelaget vil under komprimering også trekke noen millimeter opp i fugen og steinen vil låse seg til underlaget.

Bruker du grovere settelag enn fraksjon 0/5 eller 0/8 vil belegningssteinen ikke sette seg i settelaget, og fugesanden vil bare renne tvert i mellom fugene.

Hvordan skal jeg rengjøre steinen og kan jeg bruke høytrykk?

På offentlige områder brukes det vanligvis feie- og sugemaskiner til rengjøring. Hvis disse brukes på dekker med fuger, som belegningsstein og heller, skal man være oppmerksom på at det er fare for at maskinene kan fjerne fugematerialet. Derfor bør man det første året kjøre med begrenset sug og trykk på børstene.

Det skal kontrolleres jevnlig at fugematerialet ikke fjernes. På plasser og veier vil hellenes og belegningssteinenes farge endres med tiden; organiske og uorganiske urenheter faller ned fra luften, og det legges igjen gummi fra trafikken i overflaten.

Overflaten vil bli en anelse mørkere med tiden. Regelmessig rengjøring med vann og kost eller høytrykksspyler kombinert med et rengjøringsmiddel fjerner de fleste urenheter. Det er bedre å ”holde det rent” i stedet for å ”gjøre rent”; det vil si jevnlig feie belegningen i stedet for å høytrykkspyle den en gang i året.

Ved høytrykkspyling må man unngå å skade betongen: Man bør ha lavt trykk og/eller stor avstand fra dyse til stein. Det er viktig å sikre at betongens overflateruhet ikke økes.

Hvis betongens overflateruhet økes, blir den mer mottakelig for urenheter. Hvis høytrykksspyler brukes, må vannstråleretningen høyst ha en vinkel på 30 grader med overflaten, fordi større vinkel kan medføre at fugesanden virvles opp.

Tyggegummi: Skrapes av, oppbløtes evt. med kloroform

Olje: Frisk våt olje suges opp med tørkepapir, sagflis, klut eller andre sugende produkter. Olje som er trykket ned i belegningen, vaskes av med skurepulver, oppvaskmiddel og varmt vann. Forskjellige typer motorrens er også velegnet. Olje skader ikke belegningen.

Treimpregnering: Suges opp med klut eller papir. Vætes deretter med terpentin og dekkes med klut eller papir.

Maling: Vannbasert våt maling suges opp med papir eller klut. Vaskes deretter av med vann. Våt maling på oljebasis suges opp med papir eller klut, og dekkes med sagflis eller annet oljeabsorberende produkt i ett døgn. Tørr maling skrubbes av med skurepulver. Maling som har trengt dypt inn, vaskes av med saltsyre (maks. 10%) eller brennes forsiktig av med blåselampe.

Rust: Lett rust vaskes av med en 10% oksalsyre. Dyp rust fjernes med en pasta av like deler 15% natriumnitrat og glyserol. Pastaen skal sitte på 2-3 dager før avskraping og vasking.

OBS! Ikke bruk mosefjerner som inneholder jernoksid.

Hvordan kan jeg fjerne ugress i belegningen?

I likhet med rengjøring er det bedre å forebygge enn å helbrede. Det er flere tiltak som kan begrense problemet:

  • Det bør lages en god avgrensing opp til eventuell beplanting.
  • Fylte fuger gjør det vanskelig for ugresset å etablere seg.
  • God drenering gir forholdsvis tørre fuger.Ved å feie belegningen ofte, stresses ugresset.
  • Der hvor det er slitasje eller trafikk vokser det  ikke ugress.
  • Det ugresset som vokser opp skal bekjempes så ofte som mulig så det ikke utvikler seg og sprer  flere frø.

Eldre og helt fylte fuger har stor motstand overfor ugress. Den naturlige forseglingen gir en tett og forholdsvis hard overflate i fugene, noe som gjør det vanskelig for ugressfrø å spire. Hvis fugene ikke er helt fylt, samler de ugressfrø som dermed kan spire i fred mellom steinene. Derfor er det svært viktig å sørge for at fugene til stadighet er fylt med et egnet fugemateriale.

Tidligere ble ugresset normalt bekjempet med en plantegift, men pga. miljøproblemer med sprøytegift er kommuner, stat, fylker og private delvis gått over til å benytte alternativer til plantegift, hovedsaklig termisk ugressbekjempelse (brenning) og soping/feiing .

Prinsippet i den termiske ugressbekjempelsen er at en gassflamme, infrarød stråling eller damp bringer ugressets temperatur opp til ca. kokepunktet. Cellestrukturer sprenges og roten som forsøker å forsyne planten med vann, tørker ut og dør pga. av den kraftige fordampningen som skjer fra den ødelagte celleveggen.

Må jeg grave ut all eksisterende masse nå jeg skal legge stein?

Nei, men det er viktig å sjekke om det er tilstrekkelig med pukk, ca 10-12 cm, for så å rette av med settesand 40-50mm. som komprimeres ned til ca 30mm.

Settelaget skal ikke være for hardt, og ikke for løst komprimert. Komprimeres settelaget for hardt blir det vanskelig å justere belegningssteinen, og komprimeres det for løst kan du få problemer med ujevnt dekke og setningsskader.

Må jeg støpe kantene når jeg har lagt belegningsstein?

Nei det er ikke nødvendig, men det er viktig å sikre kantene med kantstein eller plastkantstøtte.       

FAQ Fugesand

Hva er en fuge og hvilken funksjon har den?

En fuge skal tette, overføre krefter, sikre mot punktbelastninger/betongkontakt og oppta formvariasjoner. En korrekt konstruert fuge vil kunne overføre 1/3-1/2 av den belastningen som påvirker selve steinen.

Korrekt utførte fuger mellom belegningsstein og heller har en viktig betydning for betongbelegningens unike evne til å ta opp store trafikkbelastninger.

En utilstrekkelig fugekonstruksjon eller dårlig vedlikehold kan forårsake store belastninger som gir skjemmende og ødeleggende kantavskalninger, samt forholdsvis store setninger og hjulspor.

Betongbelegningens normalt lange levetid kan dermed reduseres vesentlig. I belegningens første leveår er det viktig å se etter at fugene er fylte. På steder der det benyttes kraftige feie- og sugemaskiner, eller der belegningen trafikkeres av fly, er det viktig å kontrollere fugene.

Hva er fugeknaster og hvilken funksjon har disse?

Aaltvedt belegningsstein og heller støpes med fugeknaster som er ca. 1,5 mm høye. Disse er utviklet for at du enkelt skal oppnå korrekt fugeavstand på dekket.

Er ikke fugen bare er til pynt? hvilken funksjon har den?

En korrekt utført fuge sikrer at deler av belastningen på en belegningsstein overføres til de omkringliggende steinene. Denne lastoverføringen er medvirkende til at plasser og veier med belegningsstein kan oppta store trafikk- og punktbelastninger.

Målinger har vist at trykket på avretningslaget under en belastet stein bare er 1/2 - 2/3 av den lasten som hviler på selve steinen. Dette forutsetter en korrekt utført fuge hvor det ikke er betongkontakt.

Tette belegningen 

Regnvann kan passere ned gjennom fuger som ikke er fylt med et egnet fugemateriale. Det kan gi følgende problemer.

  • Hvis bærelaget bløtes opp mister det en del av sin bæreevne, og det er dermed risiko for setninger i belegningen. 
  • Hvis avrettings- og bærelaget er mettet av vann kan trafikken forårsake at det pumpes sand opp av fugene. Dette gir setninger på sikt. 
  • Når mye vann trenger ned i befestelsen, økes risikoen for at det dannes is og dermed frosthevinger.

Rett etter fugefyllingen vil ikke fugen være helt vanntett. Organiske og uorganiske forvitringsprodukter, gummistøv, oljerester osv. vil med tiden fylle ut alle hulrom i fugematerialet og øke tettheten i fugen. Dette kan kalles en ”naturlig forsegling”.

På trafikkbelastede belegninger vil vibrasjonene fra trafikken og lastoverføringen gjennom fugematerialet bety at fugematerialet komprimeres og oppnår stor tetthet i løpet av kort tid.

Forskjellige målinger viser at det er stor forskjell på hvor tette fugene er. Tettheten avhenger blant annet av fugemateriale, alder, vedlikehold og bruk av befestelse.

De vannmengder som trenger ned i riktig utførte fuger på belegninger med riktig fall er svært små, og erfaringer viser at det ikke gir anledning til problemer.

En leirholdig fugesand gir stor tetthet, men er ikke så heldig å bruke på spesielt lyse betongbelegninger, fordi leiren da kan smitte av. Leiren trenger ned i betongens porer og er vanskelig å fjerne.

Det skyldes blant annet at karbonatiseringen i betongen binder leiren fast. Avsmittingene er synlige på lyse og fargede belegninger. Dessuten kan et stort leireinnhold medføre en forminsket kraftoverføring i fugen.

Steinmel inneholder som regel finstoff, og brukes av og til som fugemateriale ved belegningsarbeider. Dette er lett å feie ned i fugene. Det anbefales å sikre at steinmelet har en jevn kornfordeling.

Videre kan kornenes kantete form medvirke til at materialet ikke komprimeres eller pakkes tilstrekkelig godt. Langtidserfaringer med steinmel som fugemateriale er begrenset.

Det kan være lurt å forsegle fugen med et bundet fugemateriale på plasser og veier der kraftige feie- og sugemaskiner eller fly opererer. Dette kan også gjøres der man ønsker en fullstendig tett belegning.

Det finnes forskjellige former for bundne fugematerialer som for eksempel kalkmørtel, voksholdig sand, polymerholdig sand, sementbundet sand og lignende. Disse gir en stor tetthet og sammenheng i fugematerialet.

Felles for disse er at de er forholdsvis stive i motsetning til avrettingslag, bærelag og underbunn som normalt er elastiske. Resultatet er ofte at fugematerialet med tiden krakelerer når det benyttes på arealer med tung trafikk.

Bruken må derfor frarådes på slike steder. En økt holdbarhet på slike fuger oppnås hvis avrettings- og bærelag også er forholdsvis stive (for eksempel sementbundne).

Sikre mønsteret 

Fylte fuger holder belegningen på plass. Hvis fugene ikke er fylte, er belegningen sårbar overfor horisontale forskyvninger. Det kan hovedsakelig forekomme på steder der kjøretøy bremser opp, akselererer eller snur.

Manglende eller ødelagt fugemateriale kan forårsake at bremsende, akselererende og svingende trafikk gir vannrette forskyvninger i belegningen og kantavskalninger.

Ta opp formvariasjoner 

Ved legging av granittbrostein skal det på grunn av steinens store formvariasjon arbeides med fuger på opp til 15 mm. Fugene oppstår stort sett helt automatisk ved leggingen. Belegningsstein og heller har presise mål, og fugebredden kan derfor reduseres til 2-5 mm. Denne fugebredden, er blant annet nødvendig for å kompensere for de små variasjonene som oppstår i steinenes form under fremstillingen.

Be om uforpliktende tilbud!

Det å be oss om et tilbud på en leveranse, er en smertefri rask og enkel prosess.

Normalt behandles forespørsler som legges inn rett i nettbutikken på timen. Bruker du kontaktskjema, eller e-post er behandlingstiden 2-3 timer og senest innen en virkedag.

Legg først ønskede produkter og antall i handlekurven. 
  1. Åpne handlekurv, juster eventuelt antall- klikk "Utsjekk"
  2. Legg inn kontaktinformasjon- klikk "Til valg av frakt"
  3. Velg tilbud ønsker tilbud med frakt,  eller hent selv - Klikk "Neste >>"
  4. Under betaling velg "Ønsker uforpliktende tilbud" Klikk "Fullfør og send inn" (Du skal ikke legge inn kredittkort informasjon!)
Ved forespørsel om tilbud kontaktskjema og e-post:

Oppgi alltid fullt navn, telefon, adresse med postnummer og sted + Varetype og mengde. Vi gir kun skriftlige tilbud på leveranser, tar ikke imot kontanter og selger ikke varer "uten kvittering".